Blondinevitser blir plutselig overflødige...

...når man ser ting som dette.
Jeg skal ikke være veldig tøff i trynet, og si at det ikke er mulig å bli satt ut på nasjonal tv, men dette tar likevel kaka. Synes jeg...

Litt sint

Han er sint nå, Sturla Sævereide...

Det er rart hvordan fotballkamper kan prege humøret til en genuin fan.
I gårsdagens kap mellom Liverpool og Chelsea, som forøvrig endte 1-1, presterte dommer Rob Styles å både idømme en komplett feil idømt straffe, og å unnlate å vise ut en spiller når han gav ham det andre gule kortet i kampen. Begge disse avgjørelsene, som begge gikk i Liverpools disfavør, fikk avgjørende betydning for kampen.

Feil kan alle gjøre. Jeg har gjort et par av dem selv... Men det som da er viktig er å fortest mulig gi uttrykk for anger, og beklage seg - ikke forsøke å redde sitt eget skinn ved patetiske løgner og bortforklaringer, som dommer Styles har prestert i ettertid.

Et annet problem, som jeg egentlig bare er skyld i selv, men som hadde vært unngått om ikke Styles hadde dømt som han gjorde i går, er at jeg helt siden kampen har gått med en tom og irriterende følelse på innsiden, med en inderlig ønske om hevn. Ikke så veldig kristelig akkurat, men følelsen er der likevel...

(Legger ved en video fra engelsk tv i går, så kan jo alle se selv:)

På en dag som denne, da Annette har bursdag, passer det seg egentlig ikke å være sint. Da skal jeg være glad og kreativ, og komme opp med ting som gleder henne. Jeg håper sånn sett at jeg har klart det nogenlunde bra, så dagen hennes har vært så bra som den skal være, og som hun fortjener. For et mer fantastisk menneske enn Annette skal man lete veldig lenge etter - de finnes ikke! Annette er det beste som noen gang har hendt meg, og jeg er så glad og takknemlig for å være gift med henne! Hun er en Guds gave til meg, og derfor er jeg også så uendelig takknemlig for at hun ikke bare finnes, men at hun også er min kone. Så, Annette; om du noen gang er inne og leser på bloggen min så skal du vite at jeg elsker deg, hele tiden, over alt på jord! Og jeg kommer til å gjøre det alltid!

Rart; nå er jeg ikke sint lenger... Bare det å tenke på Annette gjør meg glad. :)

En oppdatering

Nå er det VELDIG lenge siden jeg oppdaterte denne bloggen. Beklager til de som har savnet lyd fra meg! Og til alle dere andre, som aldri leser her likevel: Jeg er usikker på hva jeg egentlig skal gjøre med bloggen. Skal jeg fortsette å skrive om de små trivielle hverdagslige ting, skal jeg begynne å filosofere og skrive ned tanker om liv og samfunn (med den fare det innebærer i å bli sperret inne på lukket avdeling...), eller skal jeg rett og slett legge ned hele prosjektet, og begynne å prate med folk istedenfor..?
Jeg vet ikke. Inntil videre blir det som før, og jeg skriver når jeg har tid/lyst/anledning/noe på hjertet.

Det viktigste som har skjedd siden sist er at jeg har blitt pappa igjen! Lille Michelle kom til verden mandag 16. juli kl. 03:31. Hun er en vakker liten jente, som egentlig likner mer og mer på sin storesøster. Og det er veldig koselig også å se hvor mye Jessica setter pris på sin lillesøster og vil kose med henne hele tiden.

Ellers har vi vært i 2 bryllup (Elisabeth & Svein Arild og Silje & Nicolaj), hatt masse besøk, og stort ett kost oss de siste to månedene. Det er merkelig hvor fort tiden går, og nå er det allerede bare noen uker til studiestart igjen.

Det blir en spennende høst også: Jeg skal ta ex phil og ex fac på Universitetet i Bergen denne høsten, i tillegg til et intensivkurs og et internettkurs på Livets Ord University. Det siste faget i kristendom grunnfag på Ansgar skal også gjennomføres denne høsten. I tillegg skal jeg til Liverpool sammen med min kjære svoger i slutten av september, og vi skal på vår faste annethvertårlige tur med mine foreldre - denne gangen til Kiel. Vi drar på tur med mamma og pappa det året vi ikke feirer jul med dem en gang på høsten. De to foregående gangene har vi vært i Liverpool, men denne gangen skal vi altså på cruise til Kiel. Regner med at det blir koselig i år også.

Vel. Om ikke annet var det en liten oppdatering på hva som har skjedd, og skal skje i mitt liv...

Endelig kom solen...

I dag har solen endelig kommet til Poros, to dager før vi drar herfra.

Og så sinnsykt deilig det er! I hele dag har vi kunnet ligge på stranden (forsøkt å dekke til sårene), og Jessica og Isabella har lekt og kost seg i sanden.
Det var slik ferien var tenkt å være. Men nå har vi bare morgendagen igjen, før vi drar hjemover tidlig mandag morgen.

Smerte

Scooter er en farlig ting!
Ihvertfall når man ikke har kjørt på en stund...

Monica og Kristoffer leide scootere i går, og i dag før de skulle levers inn bestemte Kristoffer og jeg oss for å ta en liten tur. Det var litt rart å sitte på en scooter etter 11 år, men tross alt ikke noen big deal. Jeg spurte også kjapt hvilken av bremsene som var for- og bakbrems, og dermed kjørte vi.

Etter ca. en times kjøring kommer vi nedover en relativt bratt bakke. Jeg ser at Kristoffer bremser, og at scooteren hans slenger med rumpa. Jeg tenker da at det vil være lurt av meg også å bremse, noe jeg så gjør - bare for å oppleve at hele scooteren velter til siden. Jeg husker at jeg rakk å tenke at jeg måtte holde hodet oppe (vi kjørte uten hjelm), og dermed deiset jeg i bakken. Heldigvis gikk det hele ganske greit, med unntak av noen kraftige skrubbsår på høyre legg og venstre ankel og albue. Scooteren knuste blinklyset, men var ellers like hel. Jeg måtte ut med 25 Euro for å dekke reparasjonen...

Så her sitter jeg, litt forslått og synes jeg egentlig er ganske dum. For det vi har funnet ut, etter å ha pratet om det som skjedde, er at grunnen til at jeg tryna er at jeg bremset med forbremsen. Og da kunne det ikke gå annet enn galt...

Tap

Nå har jeg kommet tilbake til Poros, etter å ha sett kampen mellom Milan og Liverpool i går. Heller ikke i dag er været noe å skryte av, men det er heller ikke det viktigste i dag.

Aller først vil jeg si at stemningen, og opplevelsen av å være på en Champions League finale er noe av det største og mektigste jeg noen gang har opplevd. Stemningen før, under og etter kampen var fantastisk (jeg kommer til å legge ut filmer og bilder her på posten senere, når vi kommer hjem til Norge)!
Det som selvfølgelig ikke var like bra var resultatet, og den dårlige organiseringen fra UEFA/Gresk politi sin side. Selv om jeg ikke var innblandet direkte i noen av de episodene som fremkommer i dagens aviser, så opplevde også jeg presset og trykket bakfra som var umulig å stå imot da vi skulle inn på stadion. Det var rett og slett ekkelt! Det var rett nok noen få idioter av våre egne som gjorde det de kunne for å sverte ryktet til Liverpools fantastiske publikum (bl.a tre nordmenn), men i det store og det hele vil jeg, som en av få som ikke hadde drukket alkohol, med hånden på hjertet si at det først og fremst er de lokale myndigheten sin feil at ting ble som de ble - så langt jeg kunne se og bedømme.

Neste år, i Moskva, håper jeg å få med venner til CL-finalen. Noen som har lyst til å være med?

Penger...

Nå har jeg nettopp solgt de siste tre billettene jeg hadde til kampen i morgen, med god fortjeneste. Totalt tjener jeg nesten 16.000 kroner etter å ha solgt 5 av de 6 billettene jeg har kjøpt. Gjør det meg til et dårlig menneske?

Grunnen til at jeg lurer er som følger:
De første to billettene jeg kjøpte var på betingelse av at jeg var en genuin fan (beklager språkbruken, Torgils), og ikke en svartebørshai som kjøpte for å selge videre. Hvis ikke, sa han, kunne han selge dyrer til andre, men det var viktig for ham å selge til genuine supportere. Dette forsikret jeg selgeren om at jeg var - noe som iogforseg er helt riktig, og som de fleste som kjenner meg vil si seg enige i. Problemet er bare at et par dager etter at disse første billettene var kjøpt inn kom jeg over først to, så to til, bedre (og billigere) billetter, i seksjon 31B. Og plutselig satt jeg der med 6 billetter, og bare trengte 1 av dem.
Tanken var da å selge de resterende fem til andre geunine supportere, for samme pris som jeg selv kjøpte dem for. Problemet som da oppstod var at de jeg har vært i kontakt med av supportere synes jeg tar overpris (selv om jeg forklarer hvordan jeg har fått tak i billettene og hvordan), og de eneste som har vært villige til å betale for dem har vært haier. Og da har jeg kunnet ta overpris med god samvittighet (tror jeg), for de gutta der tjener alt for mye penger på å utnytte andres ulykke allerede.

Eller..?
Er jeg et dårlig menneske?

Hellas

Da har vi endelig kommet til Poros, på Hellas, etter noen dager i Oslo, og en natt i Athen (som vi skal tilbake til enten i morgen eller på onsdag).

Været har ikke vært veldig imponerende disse første dagene, men spåmennene lover at det skal bli noe bedre de neste dagene.. Likevel er det deilig å være her, se utover det blå havet, og nyte det å ha ferie og å være sammen.

Jessica storkoser seg sammen med Isabella, og det er også koselig for oss å være sammen med Monica og Kristoffer, søstra til Annette m/ektemann. Skikkelig koselige mennesker!

På onsdag er det finalen i Champions League. Jeg har billett, ja faktisk billetter, da jeg har kjøpt bedre og bedre billetter, og solgt unna de jeg har hatt fra før. Litt fortjeneste er det på det også, men først og fremst har jeg nå sikret meg en billett i seksjon 31B, den nøytrale sonen nærmest Liverpoolsvingen. Gleder meg noe helt villt!!!

Bronsefinale...

23. mai spilles finalen i Europas største og viktigste fotballturnering på klubbnivå mellom Liverpool og Milan, UEFA Champions League. De tapende semifinalistene har valgt å spille en "bronsefinale" lørdag 19. mai, og kalt det FA-cup... :)

Gratulerer til United med et fortjent ligagull i år! Dere har, stort sett, spilt den beste og mest underholdende fotballen - selv om noen av resultatene har vært noe ufortjente, som 0-1 på Anfield etter at Liverpool dominerte store deler av kampen.

Min påstand er at United i år, som Arsenal og Chelsea de tre foregående sesongene, har vært det av topplagene som har vært heldigst/minst uheldige med skader. De har riktignok fått mange skader i forsvaret de siste ukene, noe som også har bidratt til manglende resultater i andre turneringer og en jevnere innspurt i ligaen enn det så ut som en periode, men hadde likevel fra august til februar mer og mindre det samme laget på banen i kamp etter kamp. Det var verken Liverpool, Chelsea eller Arsenal i stand til, hovedsaklig som resultat av skader på mer og mindre viktige spillere (Carragher, Riise, Finnan, Sissoko, Chrouch; Terry, Calvalho, Ballack, Shevchenko, van Persie, Henry osv), noe som gjorde at United kunne dra ifra som de gjorde.

Dette er ikke ment som en unnskyldning, og jeg berømmer United for deres flotte sesong. Men det er ikke til å stikke under en stol at de siste fire års PL-vinnere (Arsenal, Chelse x 2, United) har vært det av de fire topplagene som har vært minst uheldige med skader.

Som Liverpool-supporter må jeg bare innrømme at laget ikke har prestert som håpet/forventet før sesongen, og skuffet konstatere at vi også i år bare vinner ett trofé. Forventningene og spenningen er allerede stor med tanke på neste sesong, og "silly season", hvor det blir bestemt hvilke spillere som får det ærefulle oppdraget å ikle seg den helrøde drakten sesongen 2007/08. Kanskje blir neste sesong året der vi endelig henter bøtta hjem der det hører hjemme og trives best; sammen emd de 18 andre på Anfield..?

Inntil da: Gleder meg til Athen... :D

Fettet skal bort!

Nå er det veldig lenge siden siste oppdatering fra min side. Jeg beklager det, om det er noen som har savnet mine betraktninger..?

Siden sist har jeg hatt en eksamen. Den gikk ikke veldig bra, men jeg er i hvertfall ferdig med den. Etter eksamen hadde vi påskeferie i Oslo noen dager, før jeg jobbet alle de røde dagene i påsken. Sånn er livet når man er student. Annette og Jessica var på Jæren de dagene, så jeg hadde kun meg selv, jobben, studiene og snopet å tenke på. Og da påsken var over hadde jeg satt ny rekord hva vekt angår. :(

Innmeldingen på Sports Club er nå i orden, første treningstime er overstått, og rygg, muskler og ledd har siden gjort meg smertelig klar over at det er lenge siden jeg har beveget meg. Heller ingen sjokolade har jeg smakt siden "sannhetens øyeblikk". Da jeg steg opp på baderomsvekten i dag morges veide jeg fire kilo mindre enn på mandag, og jeg ble veldig oppmuntret! :)

Det er kanskje ikke så lurt å utbasunere at man skal gå ned i vekt på en offentlig blogg, men jeg håper at det ekstra presset dettte gir meg kan være med på å motivere meg på tunge dager. Og kanskje det kan være til håp og inspirasjon for andre også, at når jeg klarer det så kan andre også klare det?